tirsdag 31. januar 2023

Opptreden av Barmhjertighetens Konge den 25. januar 2023 over fontenen Maria Annuntiata ved Huset Jerusalem

Vår Herres budskap til Manuela i Sievernich, Tyskland

Vi er alle omgitt av et vakkert gyltent lys. En stor gyllen kule med lys, ledsaget av to mindre gyllne kuler med lys, flyter i luften foran oss på himmelen. Den store sfæren åpner seg og barnet Jesus kommer ut fra denne sfæren i formen av Prag. Han bærer en stor gyllen krone og hans hår er mørkbrunt, kort og kurlert. Barmhjertighetens Konge har blå øyne. Barnet Jesus bærer et rødt kappeplagg og det røde skjørtet av Hans kostbare blod. Den himmelske Kongen bærer en stor gyllen septer i sin høyre hånd og Vulgataen i sin venstre hånd. (Hellig Skrift)

Nå åpner de to andre mindre sfærene med lys seg, og to engler kledd i hvitt kommer ut fra disse lyssfærene. Englene kneler foran Barmhjertighetens Konge og bretter hans skjørt over oss. Vi er beskyttet under hans skjørt. Det er spent opp over oss som et telt. Barnet Jesus velsigner oss:

"I Faderens, Sønnen - det er jeg - og Den Hellige Ånds navn. Amen."

Den himmelske Kongen tar sin septer til sitt hjerte og sier:

"Se, jeg er Guds lam som bærer verdens synd! Kjære venner, be og bli trofaste mot Meg. Min gjerning ble synlig i Paul. Den som åpner sitt hjerte og vender seg til meg, kaller jeg ham, så kan hver sjel endre seg fra Saul til Paul. Hellig Skrift er Ordet til den Evige Faderen og mitt ord. Dere må ikke forlate det! Paul elsket mitt ord. Så kan dere se på de hellige skriftene som et hele: Det gamle testamente og det nye testamentet. Det er historien om menneskets frelse og min gjerning og Farens, i Honom jeg er helt. Selv presteskapet må ikke sees adskilt fra det gamle testamentet. Hør mitt ord!"

Herren taler til meg stille om den kommende tidens under med sky- og ildsøylen. I Bibelen finner vi denne søylen i Det gamle testamente, i bokene Exodus. Videre snakker det guddommelige barnet om fjellet der Moses hadde møtet med Gud. Fjellet var dekket av en stor skyte og stort ild. Dette var den store tilstedeværelsen til den Evige Faderen. Moses fikk de ti bud fra Gud på fjellet. Gud utnevnte Moses til å gå opp til toppen av fjellet, senere Aron, som ble kalt av Gud som prest. Ingen andre personer, ingen slektninger, uansett hvor viktig de var, hadde lov til å gå opp til toppen av fjellet. (Hellig Skrift, Exodus 19, 16 - 25) Det nådige barnet peker ut for meg at dette var begynnelsen på et meget spesielt hellig presteskap. Vi skal innse at presteskapet ble opprettet av Gud og ikke av mennesket. I vår kommende tid velger Gud sky- og ildsøylen som under uten grunnløst. Gud blir gjenkjent av mange folk i dette tegn, men peker også herpå Boken Exodus i Bibelen, spesielt frigjøringen fra verdslig slaveri, de 10 budene og det hellige presteskapet. Så forklarte Barmhjertighetens Konge for meg.

Deretter åpnes Vulgataen av en usynlig hånd. Jeg ser avsnittet fra Hellig Skrift: Paul, Brev til romerne 1, 18 ff. Ordet skinner ned over oss. Vi er alle omgitt av lysende lys.

Nådens Konge nærmer seg og sier:

"Jeg viser deg nå noe for fremtiden. Pius V var en trofast venn, slik som Benedikt XVI, din Klippe, var til Meg."

Herren viser meg et langt brev og sier at folk vil kalle det Messen for alle tider. Brevet var svært langt, så jeg kunne gjenkjenne det men ikke huske ord for ord. En gang til bekreftet den nådige barnet meg at dette var for fremtiden.

Nådens Konge sier:

"Det ble bedt om!"

Benedikt XVI er hos Ham, så den Himmelske Kongen bekrefter det for meg og sier:

"Benedikt XVI, din Klippe, ble sterkt mislikt på grunn av sine nådige åndelige gaver. Vær klar over dette. Trofast stod han ved Det Hellige Skrift, Faderen og Meg. Nå beier han mye for Kirken. Bed om hans hjelp." (Egen note: Dette kan gjøres til æreverdige personer i den katolske kirke).

"Bed, for ondskap er svært sterk i verden. Bare gjennom eders bønn, eders offer, eders botsferdighet, Det Hellige Offer av Messen kan verden bli frelst, dommen mildnet. Eders hjelpere må be mye, ellers vil de ikke forstå hva Jeg gjør. Guds plan for dette stedet og Tyskland vil ellers ikke åpenbares seg for dem, Faderens plan, som er Min plan. Den som ikke ber eller offerer, den blir planen lukket for. Jeg ønsker å frelse dere og ikke straffe dere."

Nådens Konge trykker nå sitt septre mot sitt hjerte, og det blir aspergillum av Hans Preciøse Blod. Han velsigner oss og støyter oss med Hans Preciøse Blod. Særlig de syke og alle som tenker på Ham:

"I Navnet til Faderen, og av Sønn - det er Jeg - og den Hellige Ånd. Amen."

Så plasserer den nådige barnet sin høyre fot på en stein ved brønnens kant og sier:

"Ettersom Mit Blod ikke flyter i Det Hellige Offer av Messen, støyter Jeg dere med Mitt Preciøse Blod." (Herren sin egen note: Herren refererer til at det for tiden ikke feires hellig messe på dagene for bønnemøtene i Sievernich). "Bed om fred, offer deg ellers vil stor lidelse ramme dere. Jeg har fortalt dette før og kan ikke si det ofte nok: Lyt til Mit Ord, vær trofast mot Mig, vær trofast mot Det Hellige Skrift! Jeg er Nådens Konge og leder dere gjennom denne tiden. Få ingen frykt!"

Herren ønsker at vi sier en spesiell bønn som avskjed, og sier farvel: "Adjø!"

Vi ber slik det ble bedt om:

O min Jesus, tilgi oss våre synder, frels oss fra helvetes ild, før alle sjelene inn i himmelen, spesielt dem som trenger din nåde mest.

Herren går tilbake inn i lyset og englene gjør det samme. Lyskuler lukkes og tegnet dukker opp: IHS. Lyskulene forsvinner.

Dette budskapet blir kunngjort uten å påvirke kirkens dom.

Opphavsrett.

Fra Bibelen:

Utgang

Anden bok om Moses

Utgang kapittel 19:16-25 .

Exo 19:16 På den tredje dagen, da det var morgen, brøt torden ut og lynet skinnende. Tykke skyer hengte over fjellet, og svært høye blåser fra trompetene ble hørt. Alle folk i leiren skjølv.

Exo 19:17 Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud. De stilte seg opp ved foten av fjellet.

Exo 19:18 Fjell Sinai var helt dekket av røyk, fordi Herren hadde kommet ned på det i ild. Røyken steg opp som fra en ovn. Hele fjellet skjølv kraftig.

Exo 19:19 Lyden av trompet ble sterkere og sterkere. Moses snakket, og Gud svarte ham med tordens lyd.

Exo 19:20 Herren hadde kommet ned på fjellet Sinai, og på toppen av det. Han kalte Moses til toppen av fjellet, og Moses gikk opp.

Exo 19:21 Da sa Herren til Moses, "Gå ned og befal folket strengt at de ikke skal bryte gjennom for å se Gud, ellers vil mange av dem dø."

Exo 19:22 La også prestene som er vant med å nærme seg Herren holde seg hellige, så Herren ikke slår ut mot dem!"

Exo 19:23 Da svarte Moses til Herren, "Folket kan ikke gå opp på fjellet Sinai i det hele tatt, for du selv har innprentet oss dette: trekk en grense rundt fjellet og erklær det hellig!"

Exo 19:24 Da sa Herren til ham, "Gå ned igjen og kom opp med Aaron. Men prestene og folket skal ikke bryte gjennom for å komme opp til Gud; ellers vil han gå ut mot dem."

Exo 19:25 Så gikk Moses ned til folket og fortalte det til dem.

Brev til romerne

Apostelen Paulus' brev

Rettferdiggjørelse gjennom Jesus Kristus

Menneskets behov for frelse

1 Hilsen

Syndene i hedningeverden. 18 Guds vrede avsløres fra himmelen mot all gudløshet og urettferdighet blant menneskene som trygler sannheten [om Gud] gjennom sin urettferdighet. 19 Hva som kan kjenne til om Gud er åpenbart for dem; Gud selv har avslørt det for dem. 20 Hans usynlige vesen, evige makt og guddommelighet har vært synlig gjennom skapelsens verk siden verdens begynnelse. Derfor kan de ikke unnskyldes. 21 For selv om de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud eller takket ham, men ble dumme i sine tanker og deres uforsiktige hjerter mørknet. 22 De trodde seg vise og ble dårere. 23 De byttet ut Guds udødeliges herlighet mot avbildningen av dødelige mennesker, fugler, firbeinte og krypende dyr. 18-23: Troen på at vi med fornuftens lys kan kjenne til Guds eksistens fra skapte ting blir her utovert lært. Kun gjennom egen skyld er ignoransen av Gud mulig. "Bare en dumming sier i sitt hjerte, Det finnes ingen Gud!" 24 Derfor gav Gud dem over til begjærlene i deres hjerter, til urenhet, slik at de vanhelliget sine egne legemer. 25 De byttet ut den sanne Gud mot falske avbildninger og dyrket og tillaget skapninger istedenfor Skaperen, som er velsignet for all tid. Amen. 26 Derfor gav de seg over til vanærefulle lyster; deres koner byttet ut naturlig samkvem med unaturlig. 27 Likeså ga mennene opp naturlig samkvem med kvinner og brant av begjær mot hverandre, menn gjorde skamfulle ting med hverandre og fikk den rettmessige lønn for sin vilkår i seg selv. 28 Fordi de forkastet kunnskapen om Gud, gav Gud dem over til deres forkastede sinn, slik at de gjør det som ikke er riktig. 29 De ble fylt med all urettferdighet, ondskap, [hor], begjær, ondt, full av misunnelse, mord, strid, list, bedrag. De er øreblåsere, 30 bakvaskere, Guds fiender, spøkere, stolte, oppsagelsesfulle, onde planers utfindere, opprørere mot foreldrene, 31 ufornuftige, upålitelige, uten kjærlighet, utan trofasthet, uten barmhjertighet. 32 Selv om de kjenner Guds lovs ordning (og vet) at dem som gjør slike ting tilkommer døden, gjør de likevel det selv og roser også dem som gjør det. 26-32: Paul, som ikke overdriver, maler her et skremmende bilde av den moralske situasjonen i hedendommen. Røttene til all denne forfallen er imidlertid å vende seg bort fra Gud. Det sjette budet blir mest brutt der det første ikke iverksettes.

"Moses ble Joshua med seg til Fjellet Sinai, som var hans assistent, men Aron, hans bror, ledet de eldste i Israel som fulgte Moses opp den hellige fjell, men ventet på ham midtveis oppe. Der utnevnte Gud Aron til Israels overstepriest, et embete som ble overtatt av hans direkte etterkommere, mens levittene, hans stamme, deretter utførte prestelige tjenester. Inntil tiden for makkabeernes opprør (2. århundre F.KR.), forbli overstepriestembetet i huset til Aron. Når makkabéerne proklamerte det for seg selv, oppsto skisma og følgerne av den aaronitiske overstepriesten fulgte ham til Egypt, hvor de bygde et "alternativt" tempel. Essenerne ventet derimot en overstepriestelig messias fra huset Aron og en kongeleg fra huset David som skulle gjenopprette den «gamle orden». Jesus var en davidide gjennom sin bestefar Joachim, og også en aaronitt gjennom sin bestemor Anna, slik at han både var konge og overstepriest. Derfor kunne forfatteren av Hebreerbrevet skrive: "Siden vi nå har en utmerket overstepriest..." (Heb 4:14).

At vår katolske presteskap går tilbake til det gamle testamentets presteskap, ble tydelig presentert av pave Benedikt i sitt forord "Den katolske presteskapen" til boken "Fra dybden av hjertet" av kardinal Sarah. Der beskriver Benedict XVI den kristne presteskapen som en ny tolkning av det israelske overstepriestembetet, hvor i figuren Jesus som overstepriest «samler profetisk kultikkritikk og kultisk tradisjon fra Moses». Etter Det andre vatikankonsilet (1962-1965), ble imidlertid forholdet til det gamle testamentets presteskap også «uunngåelig for den katolske kirken. Forståelsen av embetet hadde "røkt inn på oss med enorm nødvendighet" og hadde blitt "den fortsatte krisen i presteskapen i kirken til denne dag."

Pius V (1566--72) var en ekte hellig pave. Han introduserte rosariet og englebudskjæringen da Europa ble truet av tyrkerne, og førte dermed til Lepantos under: I den avgjørende sjøslaget mellom «Den hellige liga» mot det osmanske flåten var kristne først håpløst i undertall; dessuten blåste vinden imot dem. Men akkurat klokken 12, når englebudskjæringen ble bedt over hele den kristne verden, skiftet vinden og lot dem gjennomføre et vellykket frontalt angrep på tyrkerne. Han var også en stor reformator som konsekvent implementerte beslutningene fra Tridentinerådet. Med sin bull " Quo primum " den 14. juli 1570, etablerte han det som nå kalles « Tridentiner messen » "for alltid" og forbød at den noen gang skulle endres eller oppheves: "(...) kan heller ikke dette brevet [Quo primum] noensinne trekkes tilbake eller modifiseres, men det forblir i full gyldighet for all tid." Dette var sannsynligvis «det lange brev» som Lord Manuela viste.

Kommentar av Dr. Hesemann og bullen til Pius V:

Bull fra den hellige pave Pius V som introduserer det romerske missalet .

Bispepis, tjener av Guds tjenere i evig minne.

Siden vår kallelse til det høyeste apostoliske embete har vi gjerne rettet vårt sinn, våre krefter og alle våre overveielser mot bevaringen av renheten i den kirkelige gudstjenesten, og streber etter å innlede hva som er nødvendig for dette formålet og, med Guds hjælp, gjøre det virksomt med all iver.

Nå, i samsvar med beslutningene fra Den hellige råd av Trent har vi måtte ordne utgivelsen og forbedringen av de hellige bøkene, nemlig Katekisken, Missalet og Brevariatet. Etter at Kateksis var utgitt med Guds tillatelse til instruksjon av folket, og Breviariet var forbedret for den påbudte lovprisningen av Gud, måtte vi vende oss mot det gjenstående oppdraget, slik at Missalet skulle passe dydelig sammen med Brevariatet (siden det er svært egnet at Gud skal lovprises i Kirken på en ensartet måte og at Messen skal feires på en ensartet måte): å utgive Missalet selv.

Vi mente derfor det rettferdigst å overlate denne byrden til valgte lærde. Etter nøye studium av de gamle bøkene i vårt Vatikanbibliotek, samt andre manuskripter hentet fra alle kanter, forbedret og uforvansket, såvel som refleksjoner fra oldtiden og skrifter av anerkjente forfattere som har etterlatt oss opptegnelser om den hellige institusjonen av riterne, restaurerte disse lærde Missalet i samsvar med preskripsjonene og ritene til de hellige fedrene.

For at alle skulle kunne nyte denne innsatsen, etter at vi hadde undersøkt og forbedret den, beordret vi, etter nøye overveielse, at den skulle trykkes og utgis i Roma så raskt som mulig.

Prester skal særlig vite fra dette hvilke bønner de nå skal bruke ved feiringen av Messen og hvilke riter og seremonier de skal følge. Men for at alle overalt kan forstå og følge hva som er overlevert av den hellige romerske Kirken, Moren og Lærerinnen til resten av Kirkene, etablerer vi ved denne vår evig gyldende Konstitusjon, under trussel om vårt misnøye som straff, og beordrer: Fra nå av i alle fremtidige tider på den kristne jordkloden, i alle patriarkale kirker, katedraler, kollegiatkirker og menigheter, i alle sekulære, munkiske - uansett hvilken orden eller regel de kan være, enten det er munker eller nonner - i alle militær- og frittstående kirker eller kapeller, hvor Messen av Konventet skal feires, eller burde feires, høyt med kor eller stille, etter riten til den romerske Kirken, skal ikke synges eller leses annet enn ifølge Missalet utgitt av oss, selv om disse kirkene nyter noen unntak, er privilegert ved et induit fra Den apostoliske Stol, gjennom skikk eller privilege, ja, ed eller apostolisk bekreftelse, eller noe annet særpreg - med mindre de umiddelbart etter sin opprettelse ble godkjent av Den apostoliske Stol, eller gjennom tradisjon har fulgt en rite i feiringen av Messen på minst to hundre år i disse samme kirkene uten avbrudd. Vi fratar ikke på noen måte disse siste deres ovennevnte særretter eller tradisjoner i feiringen av Messen, men vi tillater, hvis Missalet utgitt av oss er mer tilfredsstillende, at Messer kan feires etter vårt Missal, med samtykke fra biskopen eller prelaten og hele kapittelet, uansett andre bestemmelser.

Til alle de øvrige ovennevnte kirkene fratar vi imidlertid bruk av deres Missaler, forkaster dem fullstendig fra bunnen av og helt, og fastsetter at intet noen gang må legges til, fjernes eller endres i dette våre nyutgitte Missal.

Vi befaler strengt hver enkelt patriark og administrator for de ovennevnte kirker, alle andre personer av hvilken rang som helst: De skal helt opphøre å bruke veiene og riter de har vært vant til (selv om det er fra missaler, uansett hvor gamle), forkaste dem fullstendig, og synge og lese messen etter ritus, måte og norm av vårt Missale. De skal ikke vove å legge til eller lese noen seremonier og bønner ved messefeiringen utenfor det som er innholdt i dette Missalet.

Og at alle kirker, når messen synges eller leses, uten samvittighetskvalmer eller frykt for noen straffer, dommer eller reprimander, skal følge dette Missale eksklusivt fra nå av og være i stand til å bruke det rettferdig og lovlig. Dette gir vi vår tillatelse og sanksjon for nå og alltid ved vårt Apostoliske Myndighet.

Likewise, We establish and declare: No superior, administrator, canon, chaplain, or other secular priest, and no monk of whatever order, shall be required to celebrate the Mass otherwise than as established by Us, nor shall he be compelled or induced by anyone to alter this Missal, nor can the present letter ever be revoked or modified at any time, but it shall forever remain in full force of law.

Med dette er alle tidligere bestemmelser, Apostoliske Konstitusjoner og Ordinanser til motsatt, samt alle generelle eller spesielle Konstitusjoner og Ordinanser av Provinsial- eller Synodalråd, så vel som statutterne og skikkene i de ovennevnte Kirker, selv om deres skikk støttes av en meget gammel og ærverdig regulering, men ikke er eldre enn to hundre år, opphevet.

Fra utgivelsen av denne vår Konstitusjon og Missale skal prestene i den romerske kurie pålegges å synge eller si messe etter dette innen en måned, dem her på denne siden av Alpene innen tre, dem derpå innen seks måneder, eller så snart de kan skaffe seg dette Missalet.

For at det skal bevares uforvansket og rent fra feil og misstag over hele jorden, forbyder vi med denne brevet alle boktrykkere i vårt (og ved H. R. E. [Sanctae Romanae Ecclesiae indirekte og direkte område under straff av tap av bøker og av hundre gullducater betalt til Apostolisk Kammer, men for de andre trykkerne over hele jorden under ekskommunikasjon i bred betydning og andre straffer etter vår vilkårlighet: at de ikke skal kunne trykke, selge eller motta på noen måte uten vårt respektive tillatelse uttrykkelig gitt til dette formål av en Apostolisk Kommissær som vi utnevner på stedet i spørsmålet, at de skal være underlagt å sammenligne Missalkopien, som skal tjene som standard for trykking av flere kopier, med den første utgaven av Missalet produsert i Roma og sikkre seg om at det stemmer overens og ikke avviker på noen måte.

I anledning av vanskeligheten i å bringe dette brevet til kjennskap for alle på steder over hele den kristne verden, og særlig i første periode, preskriver vi: La det offentliggjøres på vanlig måte ved inngangsporterne til Basilikaen til Fyrsteapostelen og Apostolisk Kanselli, og øverst på Campus Florae; la også trykte eksemplar av dette brevet, skrevet for hånd og underskrevet av en offentlig notarius og bærende det seglet av en kirkelig dignitær, umiddelbart gis samme uavbrutte tro over hele verden som ville vært gitt til dette brevet hadde det blitt synlig utstilt.

Ingen er derfor tillatt å bryte denne dokumentet, hvor vi har nedfelt vårt tillatelse, beslutning, ordre, forordning, godkjenning, indult, erklæring, vilje, avgjørelse og forbud, eller å handle imot det i uforsiktig dristighet.

Men om noen skulle vove seg til å røre ved dette, la ham vite at han vil pådra seg Guds Allmektiges og Hans Hellige Apostlers Peter og Pauls harme.

Gitt i Roma nær Sankt Peters den femtende hundre og syttiende år etter Herrens fødsel den fjortende juli i det femte året av Vårt Pontifikat."

Kilde: ➥ www.maria-die-makellose.de